Vi er to jenter, Maren og Karina, som går på Høgskolen i Finnmark og studerer Sosialt Arbeid. Vi er så heldige som har fått lovt til å tilbringe vår praksis tid her i Kabizzi, Nyenga. Vi er med på
barnehjemmet og i barnehagen, omringet av nydelige unger og store hvite smil.

I barnehagen går det veldig bra, fikk prøvd oss som lærere, men fant ut at vi måtte kunne litt mer Luganda for å klare dette. Ungene har lært seg litt mer engelsk, både når det kommer til alfabetet, telle, og: “I can see a ____”. Her får vi også en strålende mulighet til å bli bedre kjent med ungene i lokalsamfunnet, også foreldrene deres når barna følges hjem.

I helgene er det sportsdag med de eldste ungene, og drama gruppe for alle som vil på søndagen. Begge delene slår godt an hos ungene og personal, noe magisk skjer når trommene dundrer… Ellers har vi fått bevist at Løvenes Konge er en film for alle til tross for kommunikasjonssvikt (Hakuna Matata er bedre kjent her enn hjemme i Norge).

Robert drar oss med på mye forskjellig og spennende utflukter. Flere kvinnegrupper er startet. Her fokuseres det på å kunne stå sammen som kvinner og drive bedrift. Budsjett, sparing, lån og motivasjon blir
det undervist i her. Hver onsdag drar vi til St. Francis hospitle i Nyenga. Her treffer vi en kvinnegruppe for enslige mødrer som får samme hjelp, pluss mat og ernæringsråd til barna. Etter sykehuset er det en fast runde hvor vi leverer mat til dem som ikke har mulighet til å komme seg hit.

Grisehusene begynner å stå ferdig rundt i samfunnet, og Robert er på let etter gode griser. Fiskedammen er fylt opp med nye fisker, og de større fiskene er flyttet over i en større dam.

Livet i Uganda er herlig! Enkelte ord begynner å krype seg inn i ordforrådet, vinden letter på håret på bodaboda’en (vårt favoritt framkomstmiddel) og poshoen begynner å smake ok!