Sommeren 2011 ble Robert Mangeni ansatt som nærmiljøarbeider i Kabizzi og Nyenga.

Bakgrunnen for prosjektet var at mange familier tok kontakt med barnehjemmet for å be om at et eller flere av barna i en søskenflokk fikk flytte inn der. Barnehjemmets ledelse og stiftelsen i Norge så at dette var uttrykk for en fortvilet økonomisk situasjon og et ønske om å sikre framtiden til noen av barna. For de fleste var det ikke et spørsmål om manglende evne eller vilje til å ta vare på barna sine. Mange som tok kontakt var enker som hadde mistet inntekstgrunnlaget ved mannens død. Nyenga Children’s Home hadde ikke kapasitet til å ta imot alle de aktuelle barna. Samtidig tilsa erfaringen at flere barn kunne bli hjulpet ved tiltak som bedret hele familiens situasjon.

Robert jobber med råd, veiledning og bruk av microfinanslån. Lånene er ment å hjelpe familier i gang med egen inntektsgivende aktivitet. Før lån blir gitt, hjelper ham dem med å finne ut hvilke jobb som er realistisk for dem å klare og hvilke som kan sikre familien inntekt over tid. Det lages en plan for tilbakebetaling av lån med renter. Et vanlig lånebeløp for en familie er 250,- kr. Noen familier har ikke fått innvilget lån etter at han har vurdert dem som useriøse og urealistiske i sine planer. Av dem som har fått lån har det ikke vært problemer med tilbakebetaling etter planen.

Siden oppstart har Robert systematisk jobbet i forhold til:

• Familie/foresatte til barna som bor på Nyenga Children’s Home. Tanten til Joseph og moren til tvillingene, Oliver og John har startet egen virksomhet med salg av lokalt øl.
• Alle som har ønsket barn inn på barnehjemmet, men fått nei. Det er tidligere blitt fortalt om 8-barnsfamilien, som nå har 10 barn. Der har far laget seg jobb innen oppkjøp og videresalg av tørket fisk. Familien har bygget seg bedre hus og barna i skolepliktig alder går nå på skole.
• Tre kvinnegrupper har fått større lån som betjenes av gruppen i fellesskap. De har gått til innkjøp av grisunger for kjøttproduksjon og innkjøp av kyllinger til oppdrett og salg av broilere.
• Guttegjengen på «hjørnet» ved innkjøringen til barnehjemsområdet fikk lån til produksjon av murstein. Gruppen er blitt mindre, men en hard kjerne holder fortsatt på.
• Andre trengende familier Robert har kommet i kontakt med, har fått hjelp. Det har bl.a. resultert i to nye salgsboder i Nyenga landsby. En bestemor selger frukt og grønnsaker slik at hun kan forsørge barnebarna som bor hos henne. En annen selger ved og søtpoteter.
• På andre siden av dalen er det landsbyer som er flittige brukere av helsestasjonen. En familie der har fått lån til å sette i stand en motorsykkel til boda boda, – motorsykkeldrosje.
  Flere av barna derfra er begynt på New Horizon skolen. I samarbeid med lokale myndigheter og de aktuelle landsbyene forsøker Robert å få utbedret veien dit slik at den blir mer sikker, spesielt i regntiden.