For 8 år siden flyttet en liten gutt, ca 5 år gammel, inn på hjemmet. Han hadde bodd alene med sin funksjonshemmede far, i praksis vært hushjelp for ham. Det var en krevende oppgave for en liten pjokk. Han hadde liten mulighet til å leke med andre barn, i det hele tatt være barn. Gutten ble omtalt som dum og døv. Det har vist seg at det er han slett ikke! Han var imidlertid svært understimulert på viktige områder. Gutten har trengt tid, hjelp og omsorg for å ta igjen det forsømte og klare å bli en del av søskenflokken på hjemmet. Nå er han det!

Han er flink til praktisk arbeid og liker å være håndlanger for de voksne. Dyrene nyter godt av hans stell og oppmerksomhet, han har lyst til å bli bonde. Noen som sa dum? Han er blitt den faglig sterkeste i klassen sin!

Et lite liv blant så mange med tilsvarende og kanskje enda mer graverende historie. “Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen”. Det nytter!