Nyenga, Uganda: Det var i 2008 at det virkelig tok av. Da kjøpte initiativtakerne bak Stiftelsen Nyenga et område på 250 mål med planer om å bygge skole, barnehjem og helsestasjon. I dag er planene mer enn oppfylt, og Norsk Fiskeoppdrett har vært med som en av mange bidragsytere.

En av initiativtakerne, Anne Grete Kjørrefjord, har grunn til å være fornøyd. Hun gleder seg over at stiftelsens skole, New Horizon med over 160 elever, på senhøsten i fjor hadde avgangselever som tok eksamen etter de nasjonale læreplanene og ble blant de beste i distriktet.

– Det var en utrolig god følelse. Det viser at satsingen vår har vært riktig og gitt gode resultater, sier hun.

Norsk Fiskeoppdrett sin utsendte delegasjon på to får en mottakelse kongen verdig. En festforestilling av det sjeldne der barna varter opp med sang og dans, og fra kjøkkenet serveres det tradisjonell festmat. Gjestene blir i tur og orden ropt opp av de syngende barna, og må frem og vrikke på rumpa, til stor latter fra en begeistret gjeng. Ikke mindre blir begeistringen når salgssjef Laila Indrebø henter frem ballonger, vanntatovering og diverse leker. Køen foran «tatoveringsboden» blir lang og Laila har sin fulle hyre med å «tatovere» de ivrige barna som gjerne vil ha både ett og to bilder på hender og armer.

Slik begynte det

Anne Grete Kjørrefjord har lang erfaring fra norsk oppdrettsnæring. På 1980-tallet var hun selv oppdretter og medeier i Marø Havbruk. Senere jobbet hun som leder i Stiftelsen Havbrukskunnskap og var en av gründerne bak selskapet Essentia som fikk flere oppdrag i Uganda. Det skulle bringe Anne Grete til landet for første gang. Omtrent slik kan bakgrunnen oppsummeres for at agronomen fra Oslo, sammen med en vennegjeng, tok initiativet til Stiftelsen Nyenga.

– Å se nød og fattigdom på nært hold gjorde at jeg fikk lyst til å engasjere meg, noe jeg ikke har angret på, sier hun, og poengterer forbindelseslinjene til oppdrettsnæringen. På denne bakgrunn er det heller ikke så uventet at en betydelig del av bidragsyterne kommer nettopp fra aktører i norsk oppdrettsnæring.

– Jeg har henvendt meg til venner og kjente i oppdrettsnæringen og fått mye støtte. Men det er plass til langt flere, smiler hun og rekker en fruktbit til en av ungene som «tilfeldigvis» går forbi gjestehuset. Det er her Anne Grete og andre besøkende bor når de arbeider på Nyenga. Gjestehuset er plassert midt mellom skolen på den ene siden, og barnehjem og helsestasjon på den andre. For ungene er det populært å legge turen forbi terrassen og hilse på.

Stein på stein

Å bygge Nyenga slik det fremstår i dag, har vært en lang prosess der strategien har vært å legge stein på stein. Anne Grete Kjørrefjord har ikke vært alene. Vennegjengen fra Bergen som tok initiativet til prosjektet har vært bevisste på hva de har gjort, og rekkefølgen tingene er gjort i.

De har også et mål om at alle pengene de får inn fra sponsorer, julemarkeder, vennskapsskolene og private donorer skal gå til prosjektet.

– Vi har vært bevisste på at vi skal beherske prosjektene vi setter i gang med før vi går til neste. Barnehjemmet var det første vi bygget. Et hjem for foreldreløse unger eller unger fra familier som ikke er i stand til å ta seg av de lenger, forteller Anne Grete.

Barnehjemmet har gitt fremtidshåp for 22 barn og ungdommer. I Uganda er det ikke et sosialt sikkerhetsnett som fanger opp folk som faller utenfor. Familiene er kjernestrukturen i samfunnet, og det forventes at det er familiene og ikke staten som skal forsørge familiemedlemmene.

– Vi sikrer ungene trygge oppvekstvilkår, mat, skole og grunnleggende helsetjenester. Helsestasjonen er etablert i samarbeid med lokalbefolkningen og tilbyr helsetjenester til folk som bor i distriktet rundt, forteller Anne Grete.

Grøderikt omland

Bøndene som bor rundt Nyenga driver sitt jordbruk slik det har blitt gjort i generasjoner. Alt arbeid foregår manuelt. Skal en åker på 500 kvadratmeter vendes, så skjer det med rå muskelkraft. Og det er oftest kvinner å se på jordene. Her deltar ungene også. Til gjengjeld har de en særdeles grøderik jord å høste av. Her kan de få minst to avlinger årlig av det meste, selv med ekstensiv drift. Her vokser det søtpoteter, cassava, mango, avocado, ananas, tomat, salater i alle varianter – kort sagt det meste som trenger sol, varme og vann.

Vi går en runde i nærområdet rundt Nyenga og hilser på bøndene. Noen er i ferd med å plante banantrær. En av bøndene har nettopp kjøpt seg ny ku og moped. Stolt som en hane forteller han at det også ble råd til en TV. Alt etter at han solgte en parsell av et jordstykke som han eier et stykke fra der han har sitt eget bruk. Et arbeidslag har tatt seg en pust i bakken etter at de har fått fyr på mursteinbrenneriet. Nå skal de bare holde varmen ved like slik at mursteinen får nok varme og blir av god kvalitet.

De vinker på oss for å vise hva de holder på med. Vennlige og nysgjerrige.

En annen verden

Ungene i Uganda, enten de går på skolen i regi av Nyenga eller bor på barnehjemmet, har en veldig forskjellig hverdag fra unger i Norge. Innlagt vann er ikke vanlig. Her må selv de minste barna ta sin tørn med å hente vann fra nærmeste brønn. Det er ikke uvanlig at små barnehender må bære vann et godt stykke før de er hjemme. Folk har latriner – ikke vannklosett. Når solen går ned er det mørkt. Ikke strøm. Ikke TV, ikke leselys. Dette er standarden. Men rundt omkring er det solcellepaneler å se. Ikke store greier, men nok til å lade en mobiltelefon og holde liv i en TV noen timer hver kveld.

På tross av store materielle forskjeller, er det lite som tyder på at ungene i Nyenga har det dårlig. De har alle sine grunnleggende behov tilfredsstilt. De får omsorg og utdanning, og de blir stilt krav til.

– Et godt formål

Norsk Fiskeoppdrett har bidratt med sponsormidler til Stiftelsen Nyenga i 6 år.

– Det begynte med at jeg fikk en henvendelse fra Stiftelsen Nyenga om å bidra med penger. Det var på senhøsten og jeg var i gang med å planlegge årets juleavslutning for ansatte i Norsk Fiskeoppdrett. Vi hadde den gangen en ordning med å gi gavekort slik at ansatte kunne handle til jul. Til mer jeg tenkte på dette, til mer kvalmende syns jeg det hele ble: «Her topper vi en allerede feit juletid med enda mer. Nei. Nei!» Jeg tok saken opp med de ansatte og foreslo at vi heller bruker disse pengene, og mer til, på å hjelpe noen som virkelig trenger det. Svaret var et rungende JA! Så ble det slik.

-Vårt bidrag til Nyenga er derfor en gave fra alle ansatte i Norsk Fiskeoppdrett, og oppfordrer gjerne andre i oppdrettsnæringen til å gjøre det samme.

Hilsen

Gustav-Erik Blaalid

Eier og leder i Norsk Fiskeoppdrett AS