En fantastisk feiring av påsken!  15. april satte vi oss, en gjeng på 8 stykker, på flyet til Entebbe. Det var venner, tante og onkel, mor og søster til Anne-Mette. Hun og Magne møtte oss på flyplassen med et flott program for oppholdet. Vi startet med en safari. Jeg tror vi var så heldige og fikk se alle de dyrene som var mulig å se i disse nasjonalparkene. Det ble en utrolig opplevelse.

Etter noen flotte dager på safari, reiste vi til barnehjemmet. Vi ankom litt ut på kvelden, og vi var ventet. Middagen var klar! Vi ble møtt med sangen ”Min far han er barber”, selvfølgelig på norsk. Etter noen dager var ”Ro, ro til fiskeskjær” en populær sang.

Tidlig neste morgen fikk vi besøk i ”Anne-huset” der vi bodde, både av barnehjemsbarn og nabobarn. Det var visst litt spennende med alle disse hvite (bleike) folkene. I tillegg hadde vi med oss mange kofferter med mye rart i. Det gikk ikke lange stunden før du hadde en liten hånd i din.

Skjærtorsdag var siste skoledag før påsken og en lengre ferie. Sammen med barna gikk vi skoleveien. De har et stykke å gå, langs en smal og støvete vei med mye trafikk. Vi fikk være med på gudstjeneste og samling på ”skoleplassen” der rektor og inspektør snakket til elevene. Det var kanskje litt roligere enn på en norsk skole, men litt snakking i rekkene der også… Barn er barn, heldigvis. Omvisning på skolen fikk vi også. Dette var en interessant opplevelse for lærerfølget, 3 lærere og 2 pensjonerte lærere. Det er virkelig en stor forskjell på skolehverdagen.

Ellers var vi mye på og rundt barnehjemmet. Lek, rydding og vasking, vi fikk oppleve dagliglivet på alle mulige måter. Det var kjekt for ungene å vise oss geitene, fiskeoppdrettet, helsesenteret, som åpner i juli, hvor høyt de klarte å disse, sengene sine, lekene med mer. Det er utrolig hvor grønt og frodig landet er, et flott syn å se alle frukttrærne, ananasene, kaffeplantene og kjenne lukten av vaniljen. Vi hadde en liten tur i det nærmeste nabolaget også. Det var interessant å se hvordan de hadde det og få hilse på noen av dem. Vi ble invitert inn i høvdingen i landsbyen sitt hus. Det er tydelig at barnehjemmet / stiftelsen  nyter stor respekt i nærmiljøet.

Påskeaften var det grilling. Det var en flott kveld med sang og dans. En del innslag fra ugandisk kultur og litt fra norsk. Denne kvelden var det noe barna så frem til, de snakket om den flere ganger.

Påskedag var vi til gudstjeneste og dåp. Den skulle egentlig begynne kl. 07.00, men av en eller annen grunn begynte den 07.50. Litt tidlig det også… Den ”norske gjengen” bidro med en norsk påskesalme. Anne-Mette var fadder til lille Grace, datteren til hun som jobber på fiskeoppdrettet. Hele barnehjemmet var med, pyntet i sin fineste stas. En flott stund med fin sang og musikk. Det var en deilig festmiddag på barnehjemmet senere på dagen. Da kom dansegruppen også. Det er litt mer smidighet der i gården, ja. Det gikk ikke lange stunden før ”hele” nabolaget var samlet på barnehjemmet.

Noe som barna hadde gledet seg til, var en tur til ”badeland” Kingfisher. Litt skummelt for noen, men kjempegøy for andre. Middag og brus avsluttet en fin dag på ”badeland”. Vi norske og høvdingen i landsbyen, avsluttet dagen med pinnekjøttmiddag i prestegården. Opplevelsene var mange!

Et av barna måtte på sykehus på grunn av malaria mens vi var der. Vi var innom sykehuset med mat og drikke. Dette og en som kan pleie deg er noe du må ha med deg på sykehuset. Helsevesenet er også en stor forskjell fra det vi er vant til. Heldigvis, etter et par dager kom hun frisk og smilende hjem igjen.

Det var kjekt å oppleve det vi har hørt mye om og sett på bilder. Blide barn, hjelpsomme og omtenksomme. Barna har det bra på barnehjemmet. De bor i fine hus, en god seng å sove i, mat, klær og legehjelp / medisiner når de blir syke, og ikke minst har de voksne som bryr seg om dem.

Det er tre ord som jeg synes beskriver mye av det vi opplevde: GLEDE, GJESTFRIHET og OMSORG!

Takk for noen flotte dager. Lykke til videre!

”Alle var enige om at det hadde vært en fin tur”.

Hilsen fra Tone Klepsland, Anne og Knut Gjestemoen, Bente Souter, Jorunn og Øystein Tjønn, Margrete Hansen og Katrine Tjønn Hansen.