Det har ikke manglet på invitasjoner. Men nå, siden vår eldste datter, Ragnhild, jobber som frivillig ved barnehjemmet, måtte det bli tur. Det ble en uforglemmelig uke, som har sett spor i sjelen.

Pangstart, er ikke å overdrive! Vi hadde uttrykt ønske om å gjøre noe kjekt for barna under oppholdet på Nyenga. Dermed ble det fest for alle på barnehjemmet, dansegruppen og naboer! På vår regning, selvsagt. Vi rakk knapt å få av oss reiseklærne, før trommerytmene fortalte at festlighetene var i gang.

For en velkomst! Og for en glede! Vi ble beæret med en egen velkomstsang. Det ble dans til intense trommerytmer, planting av ”Tree of good fortune” og god mat med kylling, kjøtt og brus til alle. Det var imponerende å se de bare barneføttene i dansen. Rytmiske trinn fikk hoftene til å vrikke på uforståelig vis! Det var både glede, konsentrasjon og stolthet i ansiktene. Vår egen, vinterbleke Ingrid på 17 år fikk prøve seg. Slett ikke verst.

Etter en overveldende velkomst, fikk vi bli bedre kjent med 11 herlige barn og flotte ansatte på barnehjemmet. Ikke alle barna kan så mye engelsk, men kroppsspråket er universelt. En hånd å holde i, et fang å sitte på, en klem, en regle på engelsk eller norsk! Det var givende å bare være tilstede og bruke tid sammen med barna som ikke er bortskjemt med omtanke og oppmerksomhet. Litt uorden i dagsrytmen skapte vi sikkert da vi satte i gang lek med ballonger for de minste, mens de største barna i Kindergarten skulle øve på alfabetet.
Denne uken fikk vi ta del i de daglige gjøremål, som vannhenting. På grunn av tørken, var det slutt på takvannet, men vannåren leverer 20 liter i minuttet døgnet rundt! Alle ungene, store som små, travet av gårde de ti minuttene til vannposten med hver sin plastkanne. Kannene som ikke fikk plass i trillebåren, ble gjerne båret på hodet tilbake… Ved vannposten fikk vi ”hvitinger” anledning til å vaske håret. Vi var alene da shamponeringen begynte, men etter kort til var det minst sju nabounger som tilskuere! Dagens underholdning!

Det som slår oss er både barnas høflighet og glede ved å dele. Det er rørende å bli møtt av ”Welcome back” fra en gutt i 6.klasse, etter at man har vært borte en stund. Eller en liten hånd som vil dele av sine peanøtter på vei til skolen. De var vel frokosten hennes.

Barna på Nyenga har alle sammen tøffe historier i sin bagasje. Likevel har de havnet på ”den grønne gren”. På barnehjemmet får de omsorg, mat hver dag, skolegang – og til og med sko på beina til skoleveien som tar nesten en time! Malariaen herjer stygt med barna i området. Det er ikke mange familier som har råd eller mulighet til å ta barna til en helsestasjon som kan gi god behandling.

I løpet av vår uke på Nyenga tok helsesenteret form. Fra å kun se omrisset av fundamentet, var veggene reist og rominndelingen synliggjort da vi drog! Det blir fantastisk å få helsetilbud så nær, både for hjemmet og folk i landsbyen. Utgraving av fiskedammene for oppdrett av fiskearten tilapia ble også påbegynt. Alt for håndemakt, selvsagt. Det er visst ikke store kravene denne fiskearten har, og den vil bidra til variert kost for barna!

Da vi kom til Nyenga lesset vi ut av bagasjen vår kilovis av sko, støvler, leker, bøker osv. gitt av glade givere i Tananger. Da vi drog, hadde vi bagasjen full av minner og opplevelser. Tusen takk!

Lykke til videre!
Hilsen Randi, Rune og Ingrid.