Sorry, this entry is only available in Norwegian.

Mitt navn er Nenad og jeg er den heldige vinneren av reisestipendet 2012 til Nyenga Childrens Home, et reisestipend dekket av Lions klubb Løvstakken i Bergen. Jeg har tilbrakt en måned i Uganda og det har vært spennende og givende. Det har vært herlig å bli kjent med ungene på barnehjemmet og en glede å jobbe med de voksne. I tillegg har jeg fått mulighet til å se Uganda og oppleve Afrika for første gang i livet mitt!

Barnehjemmet befinner seg i nydelige omgivelser og det er frodig og grønt så langt øye kan se. Det er virkelig en oase. Soloppgangene er kjølige, trollske og mystiske, mens solnedgangene er til tider magiske. Spesielt ved vannkilden. Her strømmer det til med unger rett før solen forsvinner for å hente vannforsyninger for natten og morgenen. Det er en unik mulighet til å bli kjent med barna i nabolaget og få se noen flotte hvite smil. Det skal ikke mer til enn å dra frem kamera og ta et blinkskudd og vise resultatet. Det er storstas og se seg selv og brusende latter er garantert hver eneste gang.

Stiftelsen Nyenga er mer enn bare et barnehjem. Her skjer det mye. Det drives med fiskeoppdrett, maisplantasje, grønnsakshage, avling av kylling for eggproduksjon, barnehage, støttearbied i lokal samfunnet og det er også en helsestasjon på eiendommen. I løpet av perioden min ved Nyenga har jeg fått mulighet til å være med på mye forskjellig. I begynnelsen bistod jeg Maggie & Cissy med tilbredelsene av tredje fiskedammen og har på veien lært om Tilapia fisken. Vi har kalket bassenget, flyttet over mannlige Tilapia fisker og beskyttet dammen mot fulgene. Å fange 200 Tilapia fisker krevde tett samarbeid på tvers av avdelingene. Kokken Sam, som ikke kan svømme, ble på spøk dyttet litt for hardt og til sin forskrekkelse havnet nesten uti fiske dammen. Han ble reddet i siste liten og da lo vi alle godt. Ugandere har humor og smilet er skjeldent langt unna. To ganger i måneden spises Tilapia fisken på barnehjemmet og her snakker vi om kortreist mat!

Trening på Elixia har blitt byttet ut med vedhugging, graving, håndvask og løping etter de minste ungene. Hvis man tar seg en joggetur gjennom landsbyen blir man som mzungu (hvit person) populær og hejet frem av ungene og voksne langs veien. Ugandere er veldig glad i å hilse og vinke og man må løpe så pass rolig slik at man kan si “Hello, how are you?” til alle på veien. For å fylle på tanken etterpå spiser vi posho, bønner og noe grønt til.

Jeg har brukt en del av tiden min til å bistå ansatte i administrasjonen med IT relaterte spørsmål og problemer. Jeg har gått gjennom alle datamaskinene og installert anti-virus og backup program. De ansatte har ikke tidligere klart å sende bilder pga filstørrelsen og lave hastigheten på internet. Å lære hvordan man reduserer bildestørrelsen er noe som har blitt satt stor pris på. Det er gøy når noe så enkelt kan gjøre hverdagen lettere. Jeg har også laget et nytt lagersystem for helsestasjonen og dette har allerede blitt tatt i bruk. Nico, lab teknikkeren, kan nå med bare noen få tastetrykk hente ut informasjon om tilgjengelig medisin.

Eria og Christine, to av barna på hjemmet, klarte å skade foten sist uke. Det har ført til flere turer til Jinja og sykehusbesøk. Christine var heldig og hadde rent brudd, mens Eria endte med komplikasjoner og måtte operere. Patrick, hovedpasseren for guttene, måtte bli igjen på sykehuset og da var det plutselig behov for en “pappa” i guttehuset. Jeg ble spurt og sa ja til jobben og nå har jeg passet på guttene 24/7 den siste uken. Vi våkner kl.05 om morgenen og vasker opp og rydder på barnehjemmet. Jeg hjelper de med å finne de rette skjortene og sørger for at de skinner før en ny skoledag. Da spiser vi frokost og tar en kopp med Safari te før de trasker avgårde til skolen. Det hender at noen av småguttene tisser i sengen i løpet av natten, men slikt glemmer man fort når man kommer ut av dusjen og finner småtassene danse til norsk topp 20 musikk!

Under oppholdet i Uganda har jeg også fått muligheten til å dra på gorillatrekking og skal rafte på verdens lengste elv, Nilen, til helgen. Det var utrolig spennende å krysse Uganda for å komme seg til Bwindiskogen utenforKisoro. Uganda er et vakkert land og jeg skjønner at det ble kåret til årets destinasjon 2012 av Lonely Planet. Har du mulighet til å reise til Uganda og komme innom Nyenga Childrens Home, så er det bare en ting å gjøre… just do it! 🙂